Strategy Christmas

Nytt år, nye meg…med OKR?

A 6 minute read written by
Martin Jøndal Digranes
24.12.2020

Previous postNext post

Jeg skal trene hver dag. 

Jeg skal gå ned 10 kg. 

Jeg skal få kjæreste.

Jeg skal bli rik.

...

Ok, det er ikke nyttår riktig enda, men siden dette er siste luke i kalenderen vår tar vi det likevel opp: Nyttårsforsetter!

Vi har alle hørt dem, hatt dem og kanskje til og med mislyktes i å nå dem. Hva kjennetegner egentlig de som lykkes med å trene hver dag, som faktisk går ned 10 kg, får kjæreste OG blir rik? Personlig har jeg en følelse av at OKR kan være en del av forklaringen. Eller i hvert fall at teknikker eller prinsipper som OKR bygger på som målstyringsverktøy, kan hjelpe oss i riktig retning.

Nyttårsaften markerer en ny tid, med blanke ark

Et nyttårsforsett er et mål man setter seg, og som er ment å gjelde fra årsskiftet. Årsskiftet kan gjerne oppfattes som en spesielt god anledning til å foreta endringer i livet. Mennesker fungerer generelt litt på den måten. Vi trenger gjerne en større endring, et tidspunkt av betydning eller andre eksterne sjokk for at vi skal endre livsstilen vår. Litt slik som korona har endret måten vi jobber på, trener på og sosialiserer oss på. Disse koronatider (som for øvrig er et begrep som ikke skal benyttes flere ganger i dette innlegget) har for mange vært det perfekte tidspunktet for å lære nye ting, utforske ukjente områder og leve på en måte som det tidligere ikke var behov for. 

Korona skaper isolasjon --> Isolasjon skaper behov for luft og frihet --> Folk tilbringer mer tid i marka og ute på løpetur = Korona (sjokket) har påvirket enkeltes livsstil til å bli mer aktiv.

Litt på samme måte opplever vi kanskje årsskiftet: 

Ny kalender og blanke ark --> Økt motivasjon og søkelys på endring = Endring.

Men er det bare en god anledning som skal til for at vi skal nå målene våre? I en undersøkelse gjort av den britiske psykologiprofessoren Richard Wisemen (New Year’s Resolution Project), kommer det frem at hele 88% av de som setter seg nyttårsforsett mislykkes i å nå dem! 1. januar er rundt halvparten helt sikre på at de skal nå målene sine, mens kun 12% faktisk når dem.

Hvor feiler vi?

En utfordring kan være at vi ofte tenker på nyttårsforsett som ett eller flere hårete mål. Vi snøvler ut noen målsettinger i det fyrverkeriet farger himmelen på nyttårsaften, men vi glemmer kanskje at mål sjeldent kommer alene. I tillegg til mål trenger vi gjerne også en strategi og en form for målstyring. 

For hva er egentlig et hårete mål uten en definert tanke om hvordan vi skal nå det (strategien)? Og hva skal du med en strategi dersom du ikke har tenkt over hvilke verktøy du trenger for å forsikre deg om at strategien følges, at tidslinjen holdes og at vi er rute med å nå målene (målstyringen)? 

Det er her jeg tror de 12% som lykkes i å nå nyttårsforsettene sine har skjønt noe som ikke alle andre tenker over. Når de snakker om nyttårsforsett så snakker de ikke bare om målene i seg selv. De snakker om en treenighet. De snakker om et mål, som støttes av en strategi samt et sett teknikker eller aktiviteter for å holde kontroll på om de er i rute til å nå målet eller ikke. Disse individene har ikke bare et mål. De har en plan for hvordan de skal nå det, og de er motiverte for å følge planen!

Dette høres kanskje ut som ufattelig mye arbeid. Det er i hvert fall slik det kan føles dersom målsettingen er stor, året er langt eller organisasjonen du jobber i er stor og kompleks. Men hvis vi bryter ned problemstillingen så er det egentlig ikke så veldig vanskelig; men det krever litt mer planlegging på forhånd.  Og tro meg! Denne planleggingen sparer deg på sikt for en del tid, og til syvende og sist kan det være den avgjørende faktoren for om du når målet ditt eller ikke. Hvis du når målet er du basically «top 12%». I mine ører høres dette ut som en driver for litt herlig mestringsfølelse. 

Og her kommer OKR inn i bildet

Hold on there! Hvor kommer egentlig OKR inn i bildet, og hva er egentlig denne OKR?

Les gjerne litt grundig om OKR her, i et blogginnlegg jeg skrev for en tid tilbake. Kort sagt er det et rammeverk innenfor målstyring med røtter tilbake til 60-tallets Silicon Valley. I dag er det et populært målstyringsrammevek i alt fra små start-ups til store internasjonale konsern. Rammeverket består av:

  1. Objectives: Overordnede mål som skal sette en tydelig retning
  2. Key results: Målbare og kvantitative måltall som indikerer om vi beveger oss i riktig retning av objectivet eller ikke. 
  3. Initiatives: Prioriterte og konkrete oppgaver som er avgjørende for å ta oss i riktig retning av objectivet. 

Rammeverket legger opp til at man skal lære og iterere hyppig på hvordan det går med progresjonen mot målene våre. Det handler om å fokusere på de riktige og viktige tingene, fremfor at man skal prioritere ressursene i alle mulige retninger. I bedrifter skal det være transparent og forankret horisontalt og vertikalt, slik at alle deler av organisasjonen føler eierskap. Eierskap skaper til syvende og sist motivasjon. Motivasjon skaper handlekraft og resultater. Fokus, prioriteringer og motivasjon skal sikre at vi lykkes!

OKR + Nyttårsforsetter = Sant?

Så da er vel konklusjonen at du skal bruke OKR for å oppnå nyttårsforsettene (målene for det nye året)? Svaret er både ja og nei.

Det er jo ikke sånn at du som enkeltindivid må forankre målene dine i alle retninger. Hovedfokuset er å forankre med deg selv, noe som for så vidt kan være vanskelig nok. Det er heller ikke slik at du trenger å formulere mål, strategi og OKR i lange rapporter, investere i OKR-systemer og diskutere med kone, familie, kjæreste eller venner hver gang du «faller bakpå». La oss heller analysere OKR fra et litt mer folkelig perspektiv. 

Objectives

La oss starte med objectivet. Her tror jeg mange gjør den første feilen. Du tenker at nyttårsforsettet = Målet = Objectivet.  Jeg er ikke helt enig i det. Dersom man setter mål uten helt å hvite hvorfor man har dette målet, svikter gjerne den indre motivasjonen fordi innsatsen i det lange løp kan oppleves som en for stor kostnad. 

Hvorfor vil du trene hver dag? Hvorfor vil du gå ned 10 kg? Hvorfor vil du få en kjæreste? Hvorfor vil du bli rik? Tenk igjennom hva som er den faktiske driveren bak de tingene du ønsker å oppnå. Jeg ønsker å trene hver dag, fordi jeg ønsker å oppleve mestringsfølelsen av å løpe maraton under 3 timer. Jeg ønsker å gå ned 10 kg, fordi jeg ønsker et lenger og bedre liv med barna mine. Jeg ønsker å få kjæreste, fordi jeg er lei av å være ensom. Jeg vil bli rik, fordi jeg vil føle meg vellykket. 

Ta deg litt ekstra tid til å forstå motivasjonen din. Dersom du innser at du vil oppnå noe som du egentlig ikke bryr deg så mye om, kan du heller fokusere tiden din på noe bedre!

Key results

La oss fortsette med key results. Kall det gjerne for motiverende delmål som stykker opp store langsiktige mål i mindre biter. Dette er allerede noe du kanskje bruker til en viss grad allerede? Toppidrettsutøvere er kjent for måltall som maksimalt oksygenopptak, tid brukt på 3000 meter testløp osv. For oss normale folk er det kanskje heller snakk om at du tror du burde være på én date i måneden for å møte den rette. Kanskje gå ned 1kg i måneden, slik at du har litt slingring for å nå det årlige 10 kg målet. Eller kanskje det handler om å spise fisk 3 ganger i uken for å nå kalorimålet. Uavhengig av hvordan du gjør det, er det i hvert fall «dokumentert effekt» å dele opp store mål i mindre biter. Det føles litt mer overkommelig, og kan til syvende og sist skape mer motivasjon. 

Initiatives

Til slutt må vi tenke på initiatives. Dette er jo egentlig den enkle biten. Dette handler jo bare om de konkrete og prioriterte tingene vi vet vi må gjøre for å bevege oss i retning av målet. Men her ligger kanskje også den største utfordringen. Er det ikke lav grad av gjennomføringsevne som ofte gjør at vi ikke klarer å nå målene våre? Forhåpentligvis har objectives og key results allerede gitt deg en form for indre motivasjon, men det er ikke sikkert det er nok.

Prioriteringer utheves som et viktig nøkkelord. På samme måte som store organisasjoner har vi alle begrensede ressurser. Dersom vi skal nå målene våre har vi rett og slett ikke kapasitet til å strekke til på alle arenaer. Har vi tydelige mål, ja da må vi rett og slett prioritere hverdagen slik at vi gjør de tingene som gir positiv energi mot målsettingen. Her gjelder det å legge inn støtet der det virkelig gjelder!

Målstyring er kult, både for bedrifter og for enkeltpersoner

Støtte og motivasjon fra de rundt oss kan også være avgjørende. Skap transparens ved å dele målene dine med andre. Skap forankring ved å sørge for at målene dine også kan gagne andre enn deg selv. Vær fleksibel gjennom året ditt! Blir du syk må du kanskje redusere treningen én periode og øke en annen. Blir det bryllups-helg må du kanskje tillate vektøkning én måned, mot en større vektreduksjon den neste. 

Målstyring er kult, både for bedrifter og for enkeltpersoner. Man ser ofte bedrifter og enkeltpersoner med gode mål, og med en veldig tydelig uttalt strategi. Men hva er egentlig et hårete mål og en svevende strategi uten målstyringen? Prinsippene bak OKR kan være fine å ha med seg inn i 2021!

I år har jeg planer om å oppnå nyttårsforsettene mine! Bli med du også!

Lykke til! Og ikke minst, god jul og godt nyttårsforsett!

Read the next post

Read more outside the calendar

Bekk