Strategy Christmas

Hvordan lese seg gjennom 2020 med strategibrillene på?

A 8 minute read written by
Håkon Møller
23.12.2020

Previous postNext post

2020 har vært et uforutsigbart år preget av pandemi, nedstengning, smittevernstiltak, smitterisiko, og kohorter, men også et år der tilpasningsdyktighet, digital omstilling, nye arbeidsmetoder, børsrekorder, reduserte klimautslipp og et demokratisk gjennomført valg i USA har vært sentralt. Det er følgelig et år som vanskelig kan oppsummeres med få ord, og derfor skal dette innlegget, som en slags litterær årskavalkade, gi lesere inspirasjon til faglig relevant, aktuell eller passende litteratur som både kan representere og oppsummere året som var. Hensikten er at du som leser kan få inspirasjon til ny og spennende lesning, samt se tilbake på 2020 gjennom nye briller. Innlegget beskriver 12 bøker som hver tilskrives en måned i 2020 basert på periodisk relevans og innhold. God lesing!

For nærmere et år siden er vi gledelig uvitende om året som kommer. Vi har hørt om en pangolin og en flaggermus i Kina, men dette virker aldeles fjernt og irrelevant for oss i lille Norge. Hverdagen går som normalt og starten på det nye året er tilsynelatende lik som alle andre år. Vi skulle bare visst. Hadde vi bare hatt evner og verktøy til å se frem i tid kunne mye vært avverget og vi kunne tatt de riktige valgene hele veien. Dessverre er slike verktøy kun forbeholdt spåkoner og overtroiske, men som tidligere professor Eric Siegel skriver i sin bok Predictive Analytics, har vi faktisk evner til å forutse mye, dog på et lavere nivå. Siegel beskriver hvordan analyse av store mengder data kan avdekke handlingsmønstre og hjelpe oss til å bedre forstå hvordan konsumenter oppfører seg. Selv om boken tar for seg kompliserte konsepter som maskinlæring og kunstig intelligens, er den lettskrevet med fokus på forståelige eksempler fra virkeligheten.

Februar er preget av usikkerhet. Coronaviruset begynner virkelig å få fotfeste flere steder i Europa, og vi innser gradvis at viruset før eller siden kan komme til Norge. Når og i hvor stor grad er fortsatt uvisst, men spørsmålet om hvordan en potensiell nasjonal epidemi vil påvirke samfunnet diskuteres stadig oftere. I boken The Black Swan fra 2007 beskriver tidligere finansmann Nassim Taleb hvordan store, uventende, og innvirkningsfulle hendelser – som corona – påvirker oss. Taleb definerer slike hendelser som sorte svaner, hendelser som er spesielt uvanlige, har ekstrem innvirkning, men som også kan forklares i ettertid. Bokens hensikt er ikke å beskrive hvordan man forutser slike hendelser, men heller å skape bedre forståelse rundt de og hvordan man kan posisjonere seg selv for å bedre dra nytte av det uventede. Nyttig lesning for den som ønsker å stille forberedt til neste pandemi.

Torsdag 12. mars stenges Norge ned og de mest inngripende tiltakene i fredstid innføres. Vi går alle en uventet og mørk tid i møte, børsene raser, folk hamstrer, hysteriet sprer seg og mange rømmer utenbys. I noen dager var usikkerheten og hysteriet av apokalyptisk preg, og det så lenge ut som at verden slik vi skjente den var historie. Heldigvis ble ikke de dystopiske forestillingene virkelighet, og verden gikk videre – det gjorde den ikke i George Orwells 1984. Det er kanskje i overkant dramatisk å sammenlikne Norge anno 2020 med den fiktive, mørke og dypt dystopiske verdenen beskrevet av Orwell, men boken kan likevel representere stemningen mange opplevde i mars. Skrevet allerede i 1949, ønsket Orwell å beskrive den ytterste konsekvens av totalitærisme og en splittet verden. I boken følger man Winston Smith og deler av hans liv som borger av London i nasjonen Oceania i året 1984. Dette er dog ikke et London fra den virkelig verden, men et trist, mørkt og dystopisk sted dyrket frem av et totalitært parti som undertrykker og styrer livene til innbyggere.

I april begynner det å synke inn; vi er rammet av en dødelig pandemi som vanskelig kan kontrolleres og som potensielt kan vare lenge. Deler av næringslivet er i knestående, folk permitteres og hjemmekontoret gjør sitt definitive inntog i det norske hjem. Det blir tydelig at gamle vaner og arbeidsmetodikk må legges bort på ubestemt tid, og at omstilling og nye verktøy blir viktige i tiden fremover. Mens kunder flykter og inntektsstrømmer stadig faller bort, blir også bedrifter tvunget til å omstille seg, ta grep og tilpasse strategier for å overleve. Mange opplever likevel en form for optimisme der tiltak innføres, og man virkelig tar tak for å finne tilpassede løsninger til denne spesielle situasjonen. I slike tider blir stå-på-vilje, mot og strategisk tankegang viktig, og man kan se mot Sun Tzu og hans The Art of War for inspirasjon om fundamentale strategiske prinsipper. Selv om boken ble skrevet for mer enn 2500 år siden og kun beskriver militær strategi og krigføring, er den fortsatt populær i dag, da flere av prinsippene enkelt kan anvendes i andre disipliner for å fremme effektive handlinger og gode beslutninger.

Vi begynner stadig å vende oss til den nye normalen, og børser og næringsliv løftes gradvis opp av mørket. Likevel føler mange et sterkt savn etter kollegaer og fysisk samvær, og motivasjonen er for mange sterkt preget av en mindre spennende hverdag på hjemmekontor. I slike tider kan boken Drive være et nyttig verktøy for å tenne gnisten og for å forstå hvordan vi mennesker virkelig motiveres. Advokat og Al Gores tidligere taleskriver, Daniel H. Pink, utforsker i denne boken hva som har motivert mennesker gjennom historien, hvordan den moderne verden er preget av et utdatert jag etter gevinster, og hvordan man kan finne og utnytte den indre motivasjonen mennesker har som barn. Nyttig innsikt og viktige poenger i en tid som krever litt ekstra motivasjon.

Smittetallene reduseres stadig, tiltakene lettes gradvis og det er en generell positiv holdning i vårt vidstrakte land – er dette slutten på pandemien? Dessverre viser det seg å være en tidkrevende prosess med stadig mindre tilbakefall og smittemønstre som er krevende å kartlegge. Det kan virke som at vi er fanget i et begrenset samfunn der det normale livet kun er en fjern virkelighet. I slike tider er det viktig å bevare positive holdninger og holde motet oppe. Et godt verktøy som kan bidra til å se helheten og å sette verden i et bedre perspektiv er Hans Roslings Factfulness. I denne boken analyserer den svenske professoren Hans Rosling sammenhenger i makroøkonomiske og demografiske data for å avkrefte typiske misforståelser ved verdens utvikling, samt hvordan vi kan rette opp i disse feilene. Denne lettleste boken gir håp og bidrar til å snu et generelt negativt perspektiv på verdens utvikling til noe positivt. Hans Rosling gikk dessverre bort før boken ble utgitt, men hans sønn Ola Rosling og svigerdatteren Anna Rosling fullførte og utga boken til hans ære, året etter hans død i 2018.

På tross av fortsatt strenge tiltak og et begrenset samfunn er det duket for sommerferie i Norge. Hjemmekontoret legges til side, PCen skrus permanent av og Ola Nordmann legger seg pent til rette på en solstol i skjærgården. Samfunnet logges på mange måter av og vi får tid til å tenke på andre ting enn corona og smittefare. I en slik tid kan et historisk tilbakeblikk være på sin plass for å utvide perspektiver og for å forstå at historien er større enn 2020. I den anledning leverer den britiske historikeren Peter Frankopan gjennom Silk Roads et mesterverk av en oppsummering av verdenshistorien fra år 2000 f.kr. til i dag. Gjennom boken ønsker forfatteren å vri det tradisjonelle synet om at verden har utviklet seg rundt vesten, til at Silkeveiene har vært limet som har tilrettelagt for verdens utvikling de siste 4000 årene. Et spennende perspektiv, en påminnelse om at verden har sett langt verre historiske kriser og et historisk påfyll som burde vært pensum i skolen.

I august slår realiteten oss i ansiktet, ferien er over og vi må tilbake til hjemmekontoret. Det som i mars var en ny realitet har blitt en ny normal; det er ikke lenger uvanlig å stå opp 07:50 for å rekke et møte klokken 08:00 og skjorter har ikke vært strøket siden mars. Sakte, men sikkert, har vi vendt oss til situasjonen og etablert nye vaner og rutiner. Det er fascinerende hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er, og hvordan vi over tid både bevisst og ubevisst kan tilpasse handlingsmønstrene våre. I boken The Power of Habit drøfter journalisten Charles Duhigg mye av denne logikken, og utforsker hvordan vi mennesker tillegger oss vaner og rutiner, og hvordan vi kan bruke dette som virkningsfulle verktøy. Interessant lesning i en periode der ting stadig begynner å gå i ett og hverdagen har blitt ren automatikk.

Samfunnet er drastisk forandret, omgangskretser er sterkt begrenset og organisasjoner har virkelig måttet tilpasse seg en ny hverdag. I næringslivet er det kanskje viktigere enn noen gang å gjøre gode målinger for å bevare kontroll og oversikt i en turbulent tid. For i slike tider kan riktige målinger og tilhørende verktøy være til stor hjelp for å sikre at man iverksetter virkningsfulle og nødvendige tiltak, samt tilrettelegger for fleksibilitet i organisasjonen. OKR er et slikt verktøy. Med utgangspunkt i tre hovedelementer; Objectives, Key Results og Initiatives representerer OKR et fleksibelt målstyringsverktøy der man kontinuerlig kan definere, tilpasse og følge opp mål og tilhørende resultater. I 2017 ga forretningsmannen John Doerr ut boken Measure What Matters, der OKR for første gang kommersielt beskrives. Boken forklarer rammeverket i detalj og åpner med det en viktig verktøykasse for organisasjoner verden over. Hvis du ikke ønsker å bruke juleferien på å lese om målstyringsverktøy, anbefaler jeg deg likevel å lese min kollega Martins innlegg for en lettlest introduksjon til OKR.

Smittetallene øker, tiltakene strammes ytterligere inn og det er tydelig at Norge står overfor en ny smittebølge. Men, på tross av all denne usikkerheten og risikoen, handles paradoksalt nok flere verdipapirer og aksjer til toppnoteringer på børsen. Samtidig er belåningsgraden i norske husstander rekordhøy og antallet privatinvestorer på børsen er større en noen gang. For mange kan dette være skremmende tendenser som tyder på et usunt pengemarked, mens det for den eventyrlystne kan øyne om gode investeringsmuligheter. Som en inspirasjon for både den risikoaverse og den eventyrlystne anbefales derfor boken The Man Who Solved the Market: How Jim Simons Launched the Quant Revolution av Gregory Zuckerman. Boken tar for seg suksesshistorien til den amerikanske matematikeren og hedgefondforvalteren Jim Simons, som grunnla det hemmelighetsfulle investeringsselskapet Renaissance Technologies i 1982, og som siden har hatt enorm suksess med høyfrekvente investeringsstrategier drevet av finansielle data. I perioden mellom 1994 og 2014 oppnådde selskapets største fond, Medallion, en gjennomsnittlig årlig avkastning på 71.8%, noe som har gjort Simons til en av USA rikeste personer, med en nåværende formue på hele 23.5 milliarder dollar. Da Jim Simons er en svært mediesky og lukket finansprofil, er boken skrevet som en biografi basert på gravende journalistikk av Gregory Zuckerman.

Vintermørket faller på, det blir stadig kaldere, smittetallene øker drastisk og det er tydelig at Norge befinner seg i pandemiens andre bølge. Heldigvis kommer det stadige positive vaksinenyheter og mye kan tyde på at pandemien kan være over allerede i 2021. Selv om nyhetene er veldig usikre og lite tyder på en rask vaksinasjonsprosess fortsetter børser verden over å sette nye rekorder. Hva er det som gir denne veksten på verdens børser? For på tross av gode vaksinenyheter og enkel tilgang på kapital, har det vært noe særegent irrasjonelt ved den økonomiske utviklingen det siste året. For å bedre forstå hvordan vi mennesker gang på gang tar irrasjonelle beslutninger, kan boken Predictably Irrational forklare mye. I denne lettleste og svært interessante boken beskriver professoren Dan Ariely hvordan skjulte krefter driver menneskers beslutninger. Det er en gripende tankevekker som får deg til å reflektere over egne og andres valg, og som i tillegg kan hjelpe deg å bli mer rasjonell i egne handlinger.

Desember og 2020 er snart over, og vi har lagt et år med usikkerhet, muligheter, læring, tilpasninger og omstilling bak oss. Et unikt år vi vil se tilbake på som en rar reise med både oppturer og nedturer. Med stadig flere land som igangsetter vaksinering, er vi forhåpentligvis på god vei ut av pandemien, og vi kan gradvis returnere til våre vanlige, frie liv. Fordelen med slike spesielle år og hendelser er at verden utvikles; digitale hjelpemidler har fått et enormt løft, vi har blitt mer renslige og vi reiser langt mindre - listen er lang, og erfaringene er mange. Det er uansett alltid fornuftig å reflektere over tiden som har gått og ta med seg viktige læringspunkter videre. Et godt eksempel på slike refleksjoner er Robert Iger og hans biografi The Ride of a Lifetime. I denne boken reflekterer Iger over sin karriere som forretningsmann, med et spesielt fokus på hans tid som CEO i The Walt Disney Company fra 2005 til 2020. Det er en meget gripende bok om lederskap, om Disney som et moderne selskap og en beretning om hvordan enorme organisasjoner fatter store beslutninger. For gjennom Igers tid som CEO i Disney, ble selskapet for alvor et av verdens største mediekonsern gjennom oppkjøp av blant annet Pixar, Marvel, Lucasfilm og 21st Century Fox. Alt i alt en inspirerende bok om en dyktig leder, forretningsmann og forhandler som leder et selskap vi alle kjenner så godt.

Inn i det ukjente

Som bredden i den beskrevne litteraturen tilsier, har det vært et innholdsrikt år preget av utfordringer, usikkerhet og omstilling. På tross av dette har vi har lært, tilpasset og utviklet oss, etablert nye rutiner og funnet en delvis ro i en ny normal. Nå nærmer vi oss 2021, og vi skal på ny inn i det ukjente - heldigvis har du 1 juleferie å lese deg opp på!

Read the next post
Bekk